Glemt handelstradisjon
På 1700-og 1800 tallet var de fleste på Hedemarken sysselsatt i landbruket. Den gang, som nå var det åkerbruket som hadde størst økonomisk betydning. Varer som ble produsert var i første rekke korn, poteter og fram til 1840-50, lin. Etter denne tid ble markedet dominert av billig importert bomull, og norsk linproduksjon falt tilbake.
Markedet for disse landbruksproduktene fra Hedemarken, var i vesentlig grad Røros-området, som på den tid var et maktsentrum med sine kobbergruver. Egenproduksjonen av landbruksprodukter i Rørosområdet var minimal, og med sin store befolkningstetthet, var behovet for tilførsler av den type varer betydelig. Landbruksproduktene fra Hedemarken ble i en viss grad foredlet, før de ble fraktet til Røros.
Kornet ble i en stor grad malt til mel, til det trengte hedemarkingene møllestener. Møllestener ble produsert i Selbu og fraktet til Røros, hvorfra hedemarkingene tok møllestener som returlass tilbake.
Poteter er lite lagringsdyktig vare, og ble derfor foredlet til brennevin. Først i enkle gårdsbrennerier, senere i større andelsbrennerier som vokste fram på Hedemarken i 1840-50 årene.
Frakt av landbruksvarer
Rundt denne frakten av landbruksvarer fra Hedemarken og returlass med møllestener, sild, tørrfisk og salt, etablerte det seg et lasskjørermiljø med egne ferdselsruter mellom Hedemarken og Røros. Røros var et knutepunkt og møteplass for lasskjørere fra Hedemarken og lasskjørere fra andre distrikter både i Norge og Sverige, i første rekke Trøndelag og Dalarne. I dette miljøet oppsto det en kulturutveksling mellom disse ulike grupper. Gjennom opprettelsen av Rørosmartnan i 1854, ble denne handelen og også kulturutvekslingen mer formalisert.
Kongelig resolusjon av 15. Oktober 1853 bestemte: Fra 1854 skal der i Røros afholdes et Marked, der begynder næstsidste Tirsdag i Februar Maaned og varer til den paafølgende Fredag.
Nåtiden lasskjørere fra Hedemarken
Søndag 15.januar 2006 møttes 14 personer på Båberg i Ringsaker. Disse 14 var alle opptatt av å holde gode, gamle tradisjoner i hevd. Blandt disse 14 personene var det flere med bakgrunn fra ulike hestemiljøer, noen med bakgrunn i hedemarksjordbruket, og noen med bakgrunn fra brenneriproduksjon.
De resulterte i stiftelsen av foreninga.
I februar 2007 kjørte Hedemarken Lasskjørerforening sin første tur til Rørosmartnan, og har kjørt de påfølgende år. Turen går så langt det er mulig langs de gamle ferdselsårene fra Hedemarken til Røros. Turen er ca. 300 km. og lasskjørerne bruker ca. 10 døgn.
Turene til Røros planlegges ut fra at vi kjører med 6 hesteekvipasjer.
Hvert år frakter vi med oss forskjellige landbruksvarer og bytter disse varer som lasskjørere fra andre distrikter kommer med. På denne måten viser vi den sentrale betydningen Røros hadde som handelsmarked.