I 28 varmegrader, 2. juni, var denne gjengen med lasskjørerer på Oslotur for å få innsikt i politiets arbeid med hest, og også se den historiske slottsstallen. Her gjengen med Karl III Johan selvsagt til hest i bakgrunnen. F.v. Emil, Kjell-Åge, Jørgen, Eli, Kai Olav, Torunn, Eli, Geir, (foran:), Sissel, Reidar, Mona, Marit og Erik (bak:) Bjørn Johan, Hans, Ola og frue, Helge, Tom-Vetle og Truls. Mari, Berger og Bjarne var også med på tur. Foto: Karine
Sommer og 28 varmegrader er ikke akkurat lasskjørervær, men det er mye spennende å oppleve om vender nesa sørover også. Vi har tatt en studietur til Oslo, og sett og hørt mye nytt om bruk av hesten i politiarbeide og det historiske hesteholdet som var på slottet fram til 1940. Klikk på les mer for alle bilder.
I hovedstaden vår, Oslo, er hesten også i dag en del av bybildet, gjennom det ridende politiet. På hesteryggen får en god oversikt over det som skjer, og kan raskt gripe inn. Selv lovbrytere på sykkel innhentes av politiet når de er på hesteryggen.
Rytterkorpset har tilhold i den gamle offiserstallen på Akershus festning i Oslo
Lasskjørere vurderer politihestene.
Ola har vært ridende politi i mange år, og tok oss med til sin tidligere arbeidsplass, og organiserte turen dit. Tusen takk, Ola!
Det er egne stallbetjenter i rytterkorpset i Oslo, og hun viste rundt og ga oss god innsikt i hestehold og drift til Oslo politiet
Da vi var på besøk, var det 13 politihester i Oslo, og en som døde dette året skal erstattes så det blir 14 igjen. Hestene trenes naturlig nok mye på støy og bråk og plutselige hendelser.
Politihestene er nok de hestene som fotograferes og møter på desidert flest folk i løpet av sitt liv. Da må en se ren og velstelt ut, og med 27 grader den dagen vi var på besøk, er det godt med en vask.
Hester er et nyttig arbeidsverktøy for politiet for å løse opp demonstrasjoner og bråk, og her er utrustning for slike sammenhenger som blant annet hindrer stikkskade.
Se et bilde av hvordan utstyret er på hestene
Aftenposten: Du ypper ikke med politihestene Grane og Vilje
Det er forskjell på hverdag og parade for en politihest. Noe av paradeutstyret henger her klart, og brukes f. eks. ved statsbesøk.
To av politibetjentene inne i stallen igjen etter arbeidsøkt. – Vi får veldig god kontakt med publikum, med hest, fortalte de, og det er viktig i arbeidet de gjør. Med en høg hest får de også bedre overblikk over det som skjer.
For å være politihest må du være høg. Det brukes kun varmblods hester, som testes om de er egnet for jobben (stabil psyke) og kjøpes inn fra ulike steder.
Det er rift om jobben som ridende politi. I dag er det mest kvinnelige betjenter blant det ridende politi i Norge, noe som nok har sammenheng med størst hesteinteresse blant jenter, men det er en mannlig ridende politi også.
Vi tok så en tur til slottet, og stallen i slottsparken som er åpen for besøkende.
Lasskjørerer i det kongelige selekammer; eneste rommet i stallen som er intakt siden hestene forlot stallen for siste gang på 1940-tallet. Rommet har alt av seletøy, sadler og tilbehør til hest og vogn, som henger slikt det hang da stallen var i bruk.
Merket med kongens riksvåpen.
Lasskjørere studerer nøyere de ulike bittene som ble brukt
Intet mindre enn keramiske fliser i en slottstall. Og hestenavnene sier sitt
Stallen på slottet ble oppført en gang mellom 1845 og 1848, og utvidet av Kong Haakon og Dronning Maud i 1911. Dronning Maud var engelsk, og tok med tradisjon med kongelig hestehold fra hjemlandet. Stallen ble derfor ombygget etter forbildet The Royal Mews, det kongelige stallanlegget tilknyttet Buckingham Palace. Det var blant annet tilknyttet ridehus med eget tilskuergalleri og musikktribune, smie og sykestall.
I dag er stallen på slottet gjort om til Dronning Sonja KunstStall, og da vi var på besøk var det skulpturer av Kjell Erik Killi-Olsen i stallboksene. Her skulpturen «Forføreren»…