Vi kjører med norske hesteraser, dølahest og fjording som ble brukt på Hedemarken, og i hovedsak to typer sleder;

Det ene er langslede som er den tradisjonelle lasskjørersleden. Her med kasser på (lasskjørerne brukte nok bare sleden):

Langslede er det lasskjørerne tradisjonelt brukte til Røros. Her med kasse på. Foto: Karine Bogsti

Her er den andre typen som noen av oss bruker, men som nok ikke ble brukt til lasskjøring. Utgangspunktet er en rustning. Rustning ble brukt i skogen og består av bukk og geit. Vi kjører med en lem oppå to bukker. Denne typen sporer bedre i ulendt terreng, men er tyngre enn en langslede. Langsleden er derimot stivere i terrenget.

Rustning; bukk og geit brukes i skogen. Noen av oss kjører med to bukker med en lem oppå. Legg merke til hvordan rajene og tau holder lasset på plass. Foto: Karine Bogsti

Og noe som lasskjørerne definitivt ikke brukte, er hjul. Men vi har det med, og de har dessverre måtte brukes flere ganger siste år.

Herder brukes gjerne når lasset skal bindes fast

Herder (uttale: hær’der) er kjempefint for å binde lasset. Den er laget av einer som er bøyd, og tauet låses med dobbelt halvstikk oppe på toppen. Foto: Karine Bogsti

Her er et par andre typer sleder som ikke ble brukt på lasskjøring, men til andre formål:

Sluffa ble brukt til persontransport. Foto: Karine Bogsti

Her ser du en husk; en smal slede som ble brukt under tømmermåling. Foto: Karine Bogsti