Klokka er 07, og vi er i gang med turens siste pakking av sleder før avreise på Os

Slik «sikkerhetsnett» brukte lasskjørerne; rajer og tau. Jøran i gang med å stramme med herder, eller repbinding.

Hesta har hatt det fint i stallen til Ivar Røste på Os.

Ivar Røste på Os ga oss stallplass, og brøytet veg over jordet så vi slapp å kjøre på bar asfalt på vegen i dag. Tusen takk, Ivar!

Alltid stas å møte andre lasskjørere som skal til Røros. Vi møtte på to av lagene i dag på vår vei inn til Røros, Fron og Nord-Østerdal noen kilometer nord for Os. De kommer fra Dalsbygda og Os, og vi legger oss etter dem slik at kommer i riktig rekkefølge inn på Rørosmartnan.

Nord-Østerdølene startet sin tur i mørkret i dag; derav fakler

Gradestokken viste 25 minusgrader da vi møtte de andre lasskjørene litt nord for Os.

Is i barten og Ola i gresk profil 😉

Laaaaaang rekke med ekvipasjer (hest og slede) foran oss mot Røros, i det vi kjører etter Nord-Fron og Nord-Østerdal lasskjørerlag

Med over 20 minusgrader og rundt 40 hester i følge, blir det en fuktig dis liggende over følget. Her er vi like før Galåen

Langt følge krysser Glomma på Galåen

I tidligere tider kunne det komme opp i 1500 gamper på Rørosmartnan. Denne dagen var det ca. 90, og likevel et vakkert skue, som her på Gjettjønna før innkjøring og åpning av martnan.

Berger er klar for å kjøre inn på Rørosmartnan, med fatle rundt halsen. Skuldra er ikke god, men denne karen klager ikke når det er marten og fint vær

Litt høyere puls enn normalt er vanlig blant kusker når en skal kjøre inn hesten sin foran kanskje 5-6000 mennesker

Et folkehav møter en på åpninga av Rørosmartnan

Flagget kalt sildesalaten er heist på åpninga av Rørosmartnan, og markerer Forbondeunionen; forbrødringa mellom lasskjørere fra Sverige og Norge hvor alle lasskjørere og forbønder (svensk begrep) er samlet i ett. Alle lasskjørerlag som kjører til Rørosmarten samarbeider og har samling også ellers i året (forbonderiksdag).

Den 165. rørosmartnan ble åpnet av Sveriges ambassadør til Norge, Axel Wernhoff, som snakket om broderskapet mellom nabolandene. Vi lasskjørere møtes jo og har venner fra både Norge og Sverige på Røros.

Dansing av rørospols er sjølsagt under martnan og åpninga også, og Røros folkedanslag mottok også kommunens kulturpris i dag

Landbruksminister Jon Georg Dale verdsatte lokal mat, som de er flinke til i Røros-området

Knall sol og et folkehav venter oss på Malmplassen etter at hyttklokka ringer og martnan åpner. Og sol har vi hatt så godt som alltid på innkjøringsdagen på Røros

Disse to knakanes kjekke og artige karene stod for introduseringa av alle lasskjørerne som kjørte inn på Røros i dag; Lars Björk og Svein Arild Johnsgård. De er både lasskjørere og spellemenn, så benytt sjansen til å høre dem for eksempel i Langknutgården hvor Dalarne Femund holder til, eller i Vauldalslavoen

Så kjører Hedemarken inn: hesten Smukken med Kjell Ivar Stensli (kusk) og Marit Lahlum Ruud og Geir Ingvaldsen.

Hesten Molly med Erik Flagstad (kusk), Ola Grønvold og Mikkel Dobloug i midten

Hesten Sander med Tom-Vetle Nilsen (kusk) og Torun Jensen og Kjell-Åge Øie Kjølstad

Hesten Mona med Jøran Lunde (kusk) og Mari Bryhni og Jeanette Øyan

Vi vinker og smiler og hilser til alle som kom for å se oss

Hesten Gunnar med Gry Ottesen (kusk), Kenneth Mugaas og Eli Lang-Ree

Etter innkjøringa stiller hestene opp på Røstplassen hvor det ble mang et gjensyn og skravel med kjente og ukjente

Gry og Kenneth bød på godsaker på sleden på Røstplassen

Tradisjon tro, vi har med korn og erter og håper på godt salg for varene våre på martnan! Jøran ble imidlertid litt skeptisk til hvor god pris vi vil få i år, da han hadde bedre avsetning på pultosten (i ferdasskrinet) enn kornet på Røstplassen 😉

Gjensynsglede mellom Marit Lahlum Ruud (lederen vår) og martnassjef Lillian Sandnes

Her er beviset; Lasskjørerdrammen vi fikk med fra varaordføreren i Stange til ordføreren til Røros, Hans Vintervold, kom hel og velberget fram, og ble her overrakt av lederen vår.

Vi jukser med hjemreisa da dagens arbeidstid og ferie setter sine begrensninger for 11 dager tilbake til Hedmarken. Nå skal blakken hvile, ikke mere selegnag 🙂 Vi sender en god takk til disse våre firbeinte venner som har gjort hele jobben og sørget for at vi kom til Røros på historisk vis