17. feb.: Over fin furumo og rundtkast i snøen

Variasjonen undervegs med nye landskap og nye naturopplevelser dag for dag er så fint. Å kjøre vegen som snirkler seg forbi furuleggene på Håmmålmoen er en av mange vi legger oss på minnet.

 

 

Rørosmartnan nærmer seg veldig i tid. Og vi nærmer oss i avstand. Vi har hatt nok en superfin dag, og tirsdag 18. februar kjører vi inn på åpninga av martnan. Har du ikke vært der, ta deg en tur, for martnasstemninga på Røros må oppleves! For ikke å si når vi og ca. 80 andre hesteekvipasjer til fra nord og sør kjører inn på Malmplassen ved Rørosmuseet etter at klokka har ringt kl. 12.

Dagens opplevelser i bilder:

Oppe i otta for å ordne sleden denne dagen.

Grusa veg i vente, og hjul skrus på sleden fra morgenen av.

God, gammel stall på Telneset, med naturlig lufting. Denne natta var det så vidt noen minusgrader.

Fint sollys fra morgenen av.

Tre eksemplarer av skogens konge krysset vår veg godt synlig denne dagen.

Solbading på lasskjørervis

En lasskjører til som også har blitt med i følget. Mikkel Dobloug fra Furnes med Molly

Kjell Åge fullt konsentrert

Utsikt fra slede

På tur nordover med Håmmålsfjellet kneisende

Vi er på vegen, på såmmå vegen, vi er på vegen til… ikke ingenstans, men Rørosmartnan! Her vår leder, Marit som vinker alle med til martensmoro

Da vi kjørte inn på Brennmoen gard ble vi hyggelig møtt av brennende bålpanne

– Tusen takk for vatn og at vi får ha langkvil hos deg, takker Marit dagens langkvilvert; Paul Brennoen på Moan i Tolga

På med grime i langkvilen

Eli fyller vatn i langkvil

Noen har sikla ekstra på sleden foran 😉 Det må sies at det er noen med fire bein og ikke to

Kaffe må en lasskjører ha. Kokkaffe på langkvilen

Åhhh, det var godt med kaffe nå, sier Mikkel

Sissel har henta vatn

Nærmer oss Tolga

I dag har vi fått med nok en lasskjører; Mona Elisabet Håkenstad, her med hesten sin Gullblesen

Sjeldent syn med en slik tøff og fossilfri følgebil med blinklys på taket bak i dag. Helge bak rattet

Perfekt strøing for spark og slede på Tolga!

– Lett på stakken da damer, sa fotografen. Ikke mye spennende å sjå hos lasskjørerdamer med så mange lag ull 😉 Fotograf: Geir Ingvaldsen

Gry og Annar

En lasskjørerfie med fotografen

Hengeleppa under langkvilen.

Gullblesen og Reidar med fart opp bakken.

6 hesteekvipasjer på tur

Variasjonen undervegs med nye landskap og nye naturopplevelser dag for dag er så fint. Å kjøre vegen som snirkler seg forbi furuleggene på Håmmålmoen er en av mange vi legger oss på minnet.

Veldig fint brøytet og perfekt sledeføre over Håmmålmoen. Tusen takk for brøytinga, Ola Røsten!

Sjøl om hesten er diger, kan en av og til føle seg liten.

Å kjøre grubba som går bratt og snirklete nedover, byr på nok en konsentrert opplevelse

Kjøre naturens port ut av Håmmålgrubba

Geir og Reidar hilser signaturen fra fjorårets tur, hvor de havna rett og slett på villspor, og endte etter en lang bomtur med å vente på dette gjerdet (se film fra turen 2019).

Noen blir aldri voksne 😉

Hvis hus kunne prate. Det hadde vært spennende å høre om livet på den tida lasskjøring var vanlig, før jernbanen kom.

Joda, den går fortere, men vi får med størst lass!

Geir har det som plommen i egget, når en skokk lasskjørerkjerringer plutselig dumper ned på sleden.

Så er vi i Os kommune.

Sledekos

Vi kjører gjennom Os sentrum.

Dagens mål; Os. Hestene står på Røste gard, og lasskjørerne bor på Trollkroa og har fått kjempegod mat av verten Dennis