Nå er vi halvegs. Dagens etappe er kort, og vi kostet på oss en seinere start enn vanlig.

Fra Atna tar vi isen over Glomma. Den gikk smertefritt og fint, med bare litt overvann. Ferden opp fra isen og opp på en skogsveg er kanskje en av turens mest røffe med et par hundre meter over røtter og stubber i skogen.

Over stubb og rot i skogen. Foto: KB

Den gikk fint, med bare et løft av Eli over en stubbe. Videre kjørte vi fin, brøytet skogsbilveg. Det er noe eget ved å kjøre helt for oss sjøl i skogen, uten en eneste bil kjørende forbi.

Elgtråkkene er mange, men vi ser de sjelden med unntak av en i går. Trolig blir mange skremt av bjella, og ikke minst mye skravel med fliring innimellom.

Vi hadde en kort stopp hos Leif Gunnar Bjørke, som er en av våre mange brøytehjelpere. I år var det Marit Bjørke med barnebarn som ga oss litt varme.

Stopp hos Leif Gunnar og Marit Bjørke med takk for brøyting. F.v. Helge, Mari, Hans, Nils og vertskapet med barnebarn. Foto: KB

Flagg og ekte velkommenskilt da vi kom til Grøtting, Hanestad. Foto: KB

Vel framme på Grøtting ved Hanestad lavet snøen ned. I grunnen ga det bare litt ekstra steming når hestene leies inn i stallen mens snøen daler hvit over gamle østerdalsstuer og skigard.

Vel framme i stallen på Glopheim. Foto: KB

Nå er vi servert god suppe, og denne natta sover vi for første gang på turen på kvite laken.

Her har vi det også godt. Nå har vi også blitt noen flere lasskjører, og en har reist hjem (Per Erling Aasen).