På veg opp Gålåsgutua.
Vi befinner oss fortsatt på hjemlige trakter for flere av lasskjørerne, og snille familiemedlemmer stiller opp og gir oss mat og husrom i tillegg til lasskjørerne selv.
Her er dagen i bilder:
Bodil og Kjell Aage Øie-Kjølstad (lasskjører) tok imot hele gjengen på middag lørdag og serverte festmaten sodd. Ca. halvparten av lasskjørerne sov også på Søndre Røset, og takk for god forpleining og mat!
Damene sov hos Torill og Mikkel Dobloug, og søndag morgen vekket Mikkel oss med fyr i peisen og morsdagskake. Og så bød Torill på god frokost. Vi er heldige!
Da var vi i gang, her etter å ha kjørt gjennom Dobloug østre i Furnes. Vi overnattet på Dobloug vestre.
Motvind fra øst i dag. Kjell Ivar med Smukken kjører først
Furnes ungdomsskole til venstre og forsamlingslokalet Bjørkhol til høgre, hvor flere i laget har vært på mang en fest. Bjørkhol altså, ikke ungdomsskolen.
På Hedemarken finnes det mange gamle alléer, slik som denne på veg mot Gålås øvre og nedre i Furnes. Ingen andre fylker enn Hedmark har så mange meter med alléer og trerekker, og ifølge Norsk institutt for bioøkonomi er det hele 18 mil til sammen i fylket.
Gjett om fotografen blir glad når hun får se hva Jeanette har; ei neverøskje full med kamferdrops (og ett og anna bringebæredrops)! Bedre drops får du ikke verken når du er litt krimfull (forkjølet og hoster) eller bare har lyst på litt godt. Også får du kjøft kamfer i økonomipåså.
På toppen av gutua, og med utsikt mot Furnes og Hamar i bakgrunn.
Her er vi nede i bratte Bjørgedalen, et gjel hvor Flagstadelva renner i bunnen ut mot Mjøsa, og også er grense mellom Hamar og Ringsaker kommuner.
– Det er godt med fresk luft, sier denne gjengen 😉 Røykere har det med å samle seg og ha det trivelig ihopes.
En liten stuttkvil, med nogo attåt som skjer.
Aiaia, hvordan skal det gå gjennom denne fartskontrollen da 😉 ? Foto: Kenneth Mugaas
Sander i motvind
Slike vegaskjeller hadde de definitivt ikke på 1800-tallet 😉 Korslund i Hamar.
Knall føre og finfint Hedemarken-landskap, da koser lasskjørerne seg, slik som Karine her bakerst.
En STOR TAKK til brøytebilsjåføren som stanset opp så fort han så oss, og også skrudde av de blinkende lysene! Slike store biler som blinker og gir mye lyd er nemlig noe som kan skremme hesta våre og føre til ulykker.
Dagens langkvil var i Øvre Vang
Godt med noe varmt til dugurds/på langkvilen. Kjøttkaker fra Nortura.
Hå nei, Mona, du lurer ikke oss – du har alt for stor nese til å være ulv i fåreklær 😉 Mudden (pelsen i saueskinn) varmer både hesten under langkvilen og eier på sleden under kjøring.
Trivelig lag på tur forbi røde Øvre Vang kirke.
Ola bruker mye egne hestekrefter. Her med Østre Arnset i Vang i bakgrunnen.
Begrepet «stå på» har flere betydninger…
Til venstre går en av de opprinnelige lasskjørervegene fra Hedmarken til Røros; det som i dag er riksveg 25. Definitiv ikke føre for sleder på den.
Spritbrenning har historisk vært ei viktig attåtnæring for bøndene på Hedmarken, noe som gjenspeiler seg også i stedsnavn som her i Løten.
– Hu, skal vi tørre å kjøre forbi Løten kirke, hvor Svartbækken ligger begravd, undrer lasskjørerene.
På slutten av februar i 1875 hadde 19 år gamle Even Dæhlin vært på lasskjøring til Trysil og solgt korn, og var på veg hjem med fortjenesten til foreldrenes gard i Stange. Fra Elverum ga han skyss til elverumsingen Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen. Turen endte med at Svartbækken ranet og drepte Dæhlien med øksa si.
Svartbækken er Norges siste som ble offentlig henrettet og halshugget som straff, og han er gravlagt på Løten kirke, opprinnelig utenfor kirkegårdsgjerdet. Det var ikke risikofritt å drive med lasskjøring før i tida, nei.
Vi har hatt grått vær de to første dagene av turen vår, og lett snø som har gitt oss knall sledeføre og ingen grusing!
Med tvebandvotter på neva fryser ikke lasskjøreren! Slitesterke er de også.
Inn mot Løten sentrum
Kontraster av ny og gammel tid i Løten sentrum
Er det noen sak å møte på andre hestefolk som Espen Mørch Andersen i Løten, som sender med så hyggelig hilsen med oss. Tusen takk!!! Med slik hilsen får vi defintivit god tur 🙂
Så var vi framme ved dagens overnattingssted i Løten.
På tur inn i stallen etter endt arbeid i «skjæk’n»(skåkene)
Sander liker godsakene han får fra Marit.
Med kraftfor fra Felleskjøpet blir det lasskjøring til Røros 🙂 (sponsing)
Gry og Gunnar
Morten Andressen (t.v.) på Enge synes det bare er hyggelig med hest på garden igjen, og få besøk av lasskjørerne. Dattera og lasskjører Mari Bryhni lager middag til hele gjengen, så nå har vi det godt, og tusen takk!
Hyggelig lag og god mat når kokka våres, Mari Bryhni med familie disker opp til oss!