Etter ei god natts søvn i verkstedet for lasskjørere, og hestene i fin stall hos Sverre Holm, kjørte vi ut på snødekt og fin veg oppover østsida av Glomma. Etter vel en time, ventet en tradisjonell og hyggelig stopp på Ophus:

Tradisjon tro var det stopp hos Helga og Paul Rusten på Ophus. Hesta fikk vatn, og vertskap og hele nabolaget serverte kaffe og mye godt biteti, noe vi er veldig takknemlig for! Hyggelig var det også med barnehagebesøk. Foto: Karine Bogsti
Ferden videre snirklet seg oppover til Evenstad kapell.

Ingen motor går uten drivstoff, og hestekreftene trenger mer enn høy, så vi sper på med Felleskjøpets kraftfor. Foto: Karine Bogsti
Det blir mange timer på sleden, og tid til å se på naturen rundt seg og hesta foran.
Hyggelig møte på et jorde:
Det å kunne møte folk langs vegen, som åpner dørene sine og hjelper, det er noe som er verdt å sette stor pris på. Hvis noen banker på din dør, og ber om vann eller overnatting, hva ville du gjort? Slike funderinger gjør en seg på en tur som denne, og tenker – det var mye som var annerledes før, men i Østerdalen er det gjestmilde!

Er det ikke flott at det finnes hjelpsomme og gjestmilde folk!!! Da vi møtte på Olaf Myreng ved Evenstad kapell og spurte etter vatn til hestene, så hjalp han oss gjerne. Det varmer i takknemlige lasskjørerhjerter. Foto: Karine Bogsti
Vi har flere småpauser; noen med vanning av hester, andre kombinert med fôring av folk også. Heldige er vi som har med egen kokke, Mari.

Varme karbonader fra Nortura og Gilberg er utrolig godt for lasskjørere under langkvila. Foto: Karine Bogsti
Å svinge opp på garden til Brænd på Stai etter en lang dags ferd, er grådig trivelig. Vi blir møtt med fyr på peisen, og har fått elghakk og kaffe og kake. Hos dem blir nattas overnatting. Makalaus gjestfrihet!!!

Gitarspill og sang, med blant annet Lasskjørervise og Vandrernes «Vi er på vægen» rundt bordet hos Brænd. Foto: Karine Bogsti
sdfsdf