18. februar: Liten stemningsrapport og om gamle kjøreveger

Nye 34 kilometer er tilbakelagt, og her er en liten stemningsrapport, laget live. Det er litt dårlig kvalitet og blir veldig lite, men vi har ikke de beste internettforbindelser på tur, så det får duge enn så lenge:

Vi hadde en stuttkvil på Auma, og langkvil på Tynset, og takk til snille folk som hjelper oss med vann til hesta begge steder. – Og Berger har vært flink til å pynte stall (- sitat Berger 😉 )

Gamle kjøreveger

Nå er vi inne på de gamle kjørevegene som også Nord-Østerdølene brukte. På Røros hentet de brensel langt sørover, og dermed gikk det mange slike lass også fra området vi har kjørt i dag.

Hedmarkingene kom inn på disse kjørevegene som var etablert her, og de kunne det være mange av. Vi fulgte en av mange kjøreveger fra Ringsaker og til Koppang. Der gikk kjørevegene ofte over til Rendalen langs den såkalte Moravegen, og videre Tylldalen og til Tynset. Et annet alternativ var at de kjørte av på Rena og fulgte isen på Storsjøen og videre oppover.

På grunn av varme/kraftproduksjon i tilknytning til Storsjøen, er isen vanskeligere å kjøre i våre dager. Men kanskje vi en vakker dag prøver ut også traseen via Rendalen.

Bløtt vær

Temperaturen har ligget rundt null i dag, så det er ikke fritt for at det er litt klestørking i kveld. Men det har heldigvis vært snø og ikke regn. Og slik vær gir god glid for sledene.

Tente fakler viste vei da vi kom til Telstad på Telneset i kveld. Vi har fått tre-retters middag, og er gode, mette og røde i kinna etter nok en fin dag ute.

15. februar: Vafler og lugging

Etter ei god natt søvn og god frokost hos familien Brænd på Stai, startet dagen fint. Føret holdt godt også videre til Koppang. Der møtte flagg og vaffelekspressen oss.

Legg merke til vaffelkjelken. Og så gode vafler vi fikk av Arne Tronstad og medsteikerske Inger her på Koppang stasjon. Foto: KB

Arne Tronstad hadde fått Les videre

12. februar: Turens høgdepunkt – i m.o.h.

Så var vi i gang. Søndag morgen i strålende sol og minus 15 grader tok seks ekvipasjer (hest og slede) farvel med Sørli i Furnes, og tok sine første skritt mot Røros. Sakte med sikkert gikk ferden til fjells med en stuttkvil ved Furnes Almenning. Langkvilen ble på Elvestua. Der ventet Kjell Ivar Stenslis familie med hjemmelaget lapskaus, kringle og  kaffe.Dæ va godt!!!

 

Grete får kringle og lapskaus av Klara på Elvestua

Mange andre kjente tok og farvel (deriblant lasskjører Truls), før vi kjørte virkelig inn i fjellets rike. Turens høgdepunkt, eller rettere sagt, turens høgeste punkt før Røros ble passert like før Prestsæterhøgda, på 640 m.o.h.


Været tok seg opp utover dagen, og det var rent så sola varmet midt uttpå. Det var rundt null grader på det varmeste.
Endestasjon denne dag var Bringbu, med overnatting i hytte og koie. Hesta (og lasskjørere) ble vatna av intet mindre enn Birkebeinerkildevatn. Første smak på Lasskjørerdrammen nr. 4 ble det også, og vi likte den bittelille smaksforskjellen. Kanskje litt sterkere aquavittsmak i år, men som sagt er jo dette subjektivt, så prøv sjøl om du vil.
Sangstemma ble også testet ut. Nå har vi med eget sanghefte.
Alt i alt en fin start på turen.

Korn og erter skal med

Flatbygdene ved Mjøsa er godt egnet til å dyrke korn. Naturlig nok var korn derfor et av de viktigste produktene som tradisjonelt ble fraktet til Røros. De to herrene Halvor Hagen og Johan Havnen hadde med både rug, hvete, bygg og erter da de Les videre