15. februar: Gessælfakter og sirupstynnkake

Først løftes leder’n i været av en gessæl, og så kjæm totningen og blænde seg, og så…. Foto: Kenneth Mugaas

Spettakkels og haraball. Velkomst med matklokkeklang. Servering av bæste kaka i væla. Og bli møtt av en super velkomstklem av 7-åring. Her er dagen i bilder:

Vi har hatt ei fin natt på Hornsetvangen. Takk for oss!

Hesta har hatt det fint i stall hos lasskjørere fra Nord-Østerdal; Anne Berit Lutnæs, Per Lutnæs (t.v.) og Torgeir Før (t.h.) på Bortstu Hornset. Tusen takk for oss! Dette året er det dattera som kjører til marten, sammen med rundt 30 hester i Nord-Østerdal lasskjørerlag . Skal du til Rørosmartnan, anbefaler vi å ta turen innom Finborudgården og besøke dem der og kanskje få en kaffetår attpå.

Eli pakker høy klart til langkvilen.

Hesta er henta i stallen, og på veg til Hornsetvangen for å spenne i sleden.

Pikene på broen. Foto: Marit Lahlum Ruud

Fin furuskog mot Lomnesberget

Fint brøyta veg som ga supert sledeføre her på flomvollene; så takk brøytere Hveem og Løken!

Først løftes leder’n i været av en gessel, og så kjæm dænna totningen og blænde seg, og så…. Foto: Kenneth Mugaas

Grøftegesseldyttern hjelper dom snøbasa oppatt, etter å ha blitt med i dragsuget sjøl. Foto: Kenneth Mugaas

Bare en ting å gjøre med gessæller

Mye fliring på sleden. Her Ola og Eli

Langs Unsetåa er det laget voller, som sørger for at vi har mer jord å dyrke mat på i Norge. Og vi får fin kjøreveg uten trafikk som bieffekt.

Parkert for vinteren

Ekte pipmål (5 minutter) på gutten i røyken i dag

Finfint sledeføre, og brøyterne har gjort en bra jobb

Spor av små og store ville

cof

Solglimt over Unsetåa

Kai Olav kusker

Solglimt på Mari og Eli

I det bratte bakkene, sparer vi hesta for lass. Alle mann (og kvinnfolk) må ut å gå.

Til lyden av klingende matklokke kom vi til Eli Lomnes (foran t.h.) og Odd Steinar Grindal (ved siden av) til langkvil i dag. Der fikk vi vatn til hesta, og skikkelig traktering til lasskjørerne. Tusen takk for så fin velkomst også dette året!

Dette er skikkelig godsaker! Og så tynt kjevldet! Sirupstynnkake (t.v.) og skrivarbrød er kaker som serveres til jul og større selskapeligheter, og har sin opprinnelse i Rendalen og Stor-Elvdal.

Utrolig tynt skrivarbrød, kjevlet av Odd Steinar.

Når eier ikke trenger varmen sjøl i langkvilen

Ferdasskrin med kaffekopper

Vi skimter Fonnåsfjellet (og mulig Tron) i bakgrunn, der dalførene Tylldalen og Unset/Brydalen begynner.

Å vært flue på sleden på lasskjørertur hadde nok vært interessant i forhold til alle temaer det skravles om.

Trygve er Sissels faste turvenn, når han ikke ligger og later seg i sofaen hjemme. Han er grom og varm der han kveiler seg rundt halsen. Og han er en luring.

Noen veit å ordne seg til matinntak. Mangler bare linservietten 😉

Langkvil

– Vi har da vel møttes i Italia?
En vet aldri når en møter på kjennsfolk, og i dag skjedde det i Østagrenda. Jens Tore Løken har brøytet veg til oss sammen med Jørgen Hveem, og møtte oss på vegen. Der oppdager han og Kjell Ivar at de er gamle kjente etter å ha vært på fagtur sammen.

Kai Olav er klar i tilfelle vi skal kjøre inn i en tunnel eller lignende.

Traktorer passerer ved Elvål

I Elvål kan vi reise på rehab etter turen…

Tynt skoddelag oppover dalføret mot Tylldalen

I det vi kommer opp bakkene når vi har kjørt av Tylldalsvegen mot Unset/Brydalen, går en veg av, og se der; sledespor! Vi aner at det er stuttkjørerlaget (sjøloppnevnt), som kjører først sørover og så nordover igjen mot Røros for å få til skikkelig tur. Kommer vi til å se de igjen lørdag mot Brydalen?

Fint sledeføre også på asfaltveg

Bjørnen sover, bjørnen sover i sitt lune hi. Et par sekunder etter at dette bildet ble tatt, spratt jammen bjørnen opp og skremte nær hjerteinfarkt på fotografen. Svin i sauepels, ælså!

Ikke helt islagt Unsetå

Ingen fare med fartsgrensa for oss. Det er jo så bratt i kneikene opp mot Unset 😉

Bygning som står i stil med oss

Jørgen Hveem fra Rendalen (opprinnelig veldring) holder ut i følgebilens sneglefart, og sørger for sikkerheten for oss

Og jeg kjører forrest i køen 🙂 Bjarne er like blid, tross saktekjøring som følgebil i mange dager. Gokar!

Vi kjører inn på Romenstad

Søndre Romenstad har mange fine bygninger, 18 totalt, og har utmerkelsen Olavsrosa for å ta vare på kulturarven.

For tredje året får vi plass til hesta hos familien Romenstad på Nordre Romenstad, og det var et hyggelig gjensyn. Vilde (7) (med tommel opp) møtte oss med en god klem, og hadde gledet seg så mye til å møte Smukken og alle hestene, at hun ikke ville bort i vinterferien fordi vi skulle komme til dem. Vi fikk hjelp børstinga også. Tusen takk for plass til hesta! På bildet Heidi, Lars-Jørgen, Synne (5) venninna Mie (8) og Vilde.

På veg inn i fjøset

Godt å få av seletøy og bogring, og få en snøvask etter endt dag.

Framme på dagens mål, og solnegang over Unset

Mens kvelden ennå er ung

Snart klare for middag. Noen bor i barfrøstua til høgre.

Flere av lasskjørerne bor på stabburet. Gry på svalgangen

Hos Gudrun og Ole Karl Romenstad på Søndre Romenstad får vi servert elghakk og hjemmelaget karamellpudding. NAM! Kan tro vi har det bra, og kan gå til sengs god og mett. Artig å høre historien om garden og området også. Takk for oss!