12. februar: Turens høgdepunkt – i m.o.h.

Så var vi i gang. Søndag morgen i strålende sol og minus 15 grader tok seks ekvipasjer (hest og slede) farvel med Sørli i Furnes, og tok sine første skritt mot Røros. Sakte med sikkert gikk ferden til fjells med en stuttkvil ved Furnes Almenning. Langkvilen ble på Elvestua. Der ventet Kjell Ivar Stenslis familie med hjemmelaget lapskaus, kringle og  kaffe.Dæ va godt!!!

 

Grete får kringle og lapskaus av Klara på Elvestua

Mange andre kjente tok og farvel (deriblant lasskjører Truls), før vi kjørte virkelig inn i fjellets rike. Turens høgdepunkt, eller rettere sagt, turens høgeste punkt før Røros ble passert like før Prestsæterhøgda, på 640 m.o.h.


Været tok seg opp utover dagen, og det var rent så sola varmet midt uttpå. Det var rundt null grader på det varmeste.
Endestasjon denne dag var Bringbu, med overnatting i hytte og koie. Hesta (og lasskjørere) ble vatna av intet mindre enn Birkebeinerkildevatn. Første smak på Lasskjørerdrammen nr. 4 ble det også, og vi likte den bittelille smaksforskjellen. Kanskje litt sterkere aquavittsmak i år, men som sagt er jo dette subjektivt, så prøv sjøl om du vil.
Sangstemma ble også testet ut. Nå har vi med eget sanghefte.
Alt i alt en fin start på turen.