11. februar: Hvordan vil det gå på turens nok tøffeste parti?

Så lå det foran oss; strekket der som vi har grugledet oss til – den bratte veien ned i Djupdalen mot Djuposet. Vil det tråkkede sporet holde? Hvordan fungerer hestene som ikke har kjørt der før? Vi lar dagen i bilder tale for seg:

Vi kom til oppvarmet hytte på Bringbu søndag, og hadde det veldig fint åtte stykker av oss i denne hytta denne natta. Tusen takk for at vi fikk låne den! Her er Torun klar for ny dag med lasskjøring.

Klokka er sju, og det begynner å lysne.

Denne dagen byr på en av de lengre strekkene vi kjører. Vi startet derfor en halvtime før enn normalt. Kjekt med fakler og lykt når sledene pakkes i mørkret.

Etter gårsdagen tildels varmegrader, er det fint å se frostrøyk og vite at det er kuldegrader.

Kjell Ivar har brøytet et stykke, og Trond og Cato hadde sørget for fast god såle videre som hestene ikke tråkket gjennom. Bra jobba og takk, takk karer!

Soloppgang

Vakker soloppgang langs Ørje-vegen

Morgenlys over hesterygg

Lasskjører i soloppgang. En mye bedre schlager på veggen enn elg i solnedgang 😉

Mikkel rev hadde lusket foran oss i sporet.

Ingen vet hvor denne karen har hoppa.

Bra med snø i fjellet langs Ørjevegen.

Så starter turen ned mot Djuposet, med veg som slynger seg smalt mellom granlegger og ned kneiker.

En liten pust i bakken for disse lasskjørerdamene som gikk i veg på beina ned Djupdalen for å spare hestene.

Svingete og bratt

Det ser ikke bratt ut, men det ER det

Full konsentrasjon ned vegen mot Djuposet

Vegen blir mer opptråkket for hver hest på tur ned

Lia Max i god driv ned bakken

Full konsentrasjon hos kusk og hest

Kenneth var ekstra brems på sleden ned brattbakkene, og fikk kjørt seg som sisteslede ned i stadig mer opptråkka veg

Endelig flater det ut, og vi er nede i Djupdalen ved Djuposet

– Dette gikk så fint, samstemmer Kjell Ivar (f.v.), Marit, Erik og Geir, vel nede i Djupdalen. Og høge på adrenalin.

Den første store testen i bratta gikk fint for Lia Max, Sissel og Geir. – Det var bra vi har trent på å kjøre bratte bakker i forkant, konstaterer kusken Sissel.

Gry har kjørt ned i Djupdalen på lasskjørertur før, men dette var første gang med hesten Annar. Hun kan glad konstatere at jomfruturen for hesten gikk finfint.

Ola kusker og koser seg i sola, sammen med Erik

Vi har naturens kjøleskap for iskaldt vann

Islagt Åsta med råk nedover. Den historiske lasskjørervegen som de kjørte på vårparten da kjøreforholdene var for dårlig om Elverum, og en tok turen over fjellet i stedet, gikk over Endelausmyrene, forbi Nysætra og ned dalføret til Åstholmen og Djupdalen. Der krysset de Åsta. – Åsta kunne vara slem til å islegge seg, så ofte var vi nødt til å kjøre omvgen for å kåmmå over, skriver Even Lundby i Bæstefarboka.

 

I dag har det vært å kjøre som i et postkort

Gry og Kenneth på tur over Åstvollen

På tur i bakkene opp fra Åsta og opp langs Fossbekken.

Eli kusker, og Kai Olav som har gått opp brattbakken, tar en pause ved å stå på meiene bak på sleden

Det gir sjelefred å sitte på sleden og skue ut på slikt landskap

Så er vi offisielt kommet over i Østerdalen. Her passerer vi Vivelstadsvea

Det er klokketårn på låvene i Østerdalen også.

Kjører raskere enn sin egen skygge?

Gjett om de koser seg i sola!

På tur opp til Hole gard i Åsbygda i Åmot og dagens langkvil.

Det smakte godt med varm suppe og kringle i kafeen på Hole gard hos Tormod E. Skramstad (t.h.) med familie. Tormod brøyter også veg så vi kommer oss fra Djuposet og over i Østerdalen. Tusen takk for brøyting, vatn til hesta og fôr til lasskjørere også!

Ida Skramstad hadde laget betasupper med byggryn i, som smakte veldig godt.

Flott utsikt over Østerdalen fra Hole i Åsbygda. Derfra ser en både Trysilfjellet og Nordhue

– Næ, sjå der! Hei, hei!
To kjente fjes dukker plutselig opp langs ruta vår i dag, som vi blir veldig glad for å se; Berger og Helge.

Berger (også kalt presidenten) og Helge er årsak til at vi er på tur i dag. De var nemlig med på et par lasskjørerturer sammen med Dalarne Femund Forkjörarförening, og ble spurt om de ikke skulle starte egen lasskjørerforening på Hedmarken. Så kom de i kontakt med noen flere som hadde tenkt samme tanke på Hedmarken. Dermed ble Hedemarken Lasskjørerforening stiftet i 2006. Og i år kjører vi vår 13. tur til Røros. Så takk, dere kara! Vit at dere er med oss i ånden hele turen, sjøl om ikke helsa gjør at dere kan bli med hele vegen i år <3

Det er bra med snø i Åmot

Sol, snø, hest, trivelige folk. Hva mer kan en ønske seg?

Solbadet Rena

Hesta og vi drakk vatn fra birkebeinerkilden i går, og det ga gode krefter i snøen over fjellet. Birkebeinerenstatuen på Rena har tydligvis også slitt i laussnøen

Forbi Åmot kirke

– Var det her det var gruppebilde?  Tror dette må kalles en linsesau 😉

 

 

 

En samling herlige lasskjørere på Rena i dag. Ja, jeg tror faktisk dette er de bæste lasskjørera i væla, i tillegg til de som måtte passe hestene så bildet kunne tas her, og de hedemarkenlasskjørera som måtte jobbe i stedet for å være på tur.

Grindjenter på Glåma bru. Vi slapp billig fra det.

Mange fine bjørkealléer lang Øgle-Vikenvegen nord for Rena

Lederen nyter varmen fra sola og en beinstrekk på sleden

Sol på skåkbjella i dag.

Bjarne kjører følgebil i front med varsellys på de mest trafikerte vegene vi kjører, og Hans kjører følgebil bak oss. Og midt i følge går Ola og har kontakt med dem, slik at biler kan geleides forbi oss på sikkert vis. For dessverre er ikke alle billister vant til dyr, og vet hvordan de bør kjøre forbi oss. Så her får du det: 1️⃣Så fort du blir oppmerksom på hest langs vegen, senk farten på en myk måte. Hester kan bli skremt av brå oppbremsing og lyder
2️⃣Se hvor langt følget er, dvs. fram til første hest. Beregn god margin. Er det uoversiktelig, kan vi hjelpe deg fram ved å vinke deg fram når vi ser det er klart foran.
3️⃣Passer følge med god avstand og margin.
4️⃣Øk farten forsiktig etter forbikjøring så det ikke blir brå lyder og skrensing. 

 

Vi har hatt fint sledeføre i dag. Og krysser fingre og høver for at skrapa ikke skraper bort alt føre.

Det er mang ei historie som fortelles på sledene, og ingen kan si at vi har det kjett på tur 😀

Følge inn i solnedgang.

Månen dukker fram når mørket faller på

Etter å ha vært på tur i nær ti timer, kjører vi endelig inn på dagens mål, Viken gard.

Sverre Holm på Viken gir oss stallplass og husrom og hjelper her med vatn til hesta. Tusen takk for at vi får være hos dere, Sverre!

Godt for firbeinte og tobeinte med ei natts kvile nå.

Eli setter fra seg bagasjen i nattas soverom. Varmt og tørt i verkstedet, og perfekt komfor for en lasskjører. Øreplugger er godt å ha når alle ligger i samme rom 😉

 
«Blogg»-skribenten måtte forlate følget mandag kveld for striskjorte og havrelefse (=jobb) de neste par dagene, men vi satser på å få fortalt dagens opplevelser lell, så følg med 🙂